Yrkesetiske retningslinjer

Etiske retningslinjer 

Etikk:
Er læren om fellesskapsverdier og kvaliteten i mellommenneskelige forhold. Etiske normer og verdier sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Vi skal ha et fellesskap preget av åpenhet, trygghet, tillit og tilhørlighet.

Hovedpunkter i forhold til pasienten:
• Tannhelsesekretærer skal til enhver tid sørge for å holde seg faglig oppdatert og vurdere de enkelte arbeidsoppgaver i forhold til sin kompetanse.
 
• Tannhelsesekretærer som mener at en pasient blir utsatt for behandling som strider mot faglige, etiske eller juridiske normer, må meddele dette til rette instans etter at partene det gjelder er informert. Dette i følge «Lov om helsepersonell».
 
• Tannhelsesekretærer skal bidra til likt behandlingstilbud ovenfor alle pasienter, uansett livssyn og personlige oppfatninger.
 
• Tannhelsesekretærer skal opptre hensynsfullt og taktfullt overfor pasienten, også når det gjelder deres personlige eller familiære forhold.
 
• Tannhelsesekretærer skal medvirke til at pasienten får nødvendig kjennskap til sine rettigheter.
 
• Tannhelsesekretærer plikter å overholde sin taushetsplikt fastsatt i «Lov om helsepersonell» og «Forvaltningsloven». Dette innebærer at vi skal verne om pasientens og pårørendes personlige opplysninger.
 
• Etikken innebærer å godta allmenngyldige moralregler.
 
• Tannhelsesekretærer må være ansvarsbevisste og hver enkelt må hele tiden vurdere sin atferd i relasjon til de etiske retningslinjene. Våre etiske retningslinjer danner grunnlaget for de vurderinger vi gjør.
 
Samarbeid:
Vi skal fremme et godt samarbeid gjennom å dele informasjon, erfaringer, kunnskap og kompetanse.
 
Lojalitet:
Vi skal opptre lojalt i forhold til vedtekter og målsettinger og følge opp de vedtak som er fattet av besluttende organer.
 
Ansvar:
Alle har ansvar for hverandres trivsel og skal ønske at også andre lykkes.

Forhold til samfunn og massemedia:
Tannhelsesekretærer bør bidra med opplysningsvirksomhet om yrkets muligheter og gjøre sine synspunkter gjeldene når sosial- og helsepolitiske beslutninger tas.