Større skrift: A A A

Foto: Arve Sigmundstad

– Regionreformen er skakkjørt

Sommeren 2015 gikk sendte daværende kommunalminister Jan Tore Sanner en oppfordring til alle landets fylkeskommuner om å «ta nabopraten». Startskuddet for en fremtidig regionreform var gitt. – Nå står vi igjen med en skakkjørt prosess, sier Parats hovedtillitsvalgte i Hordaland fylkeskommune.

Tore Andersen har jobbet i Hordaland fylkeskommune siden 1974, og har nesten hele sitt yrkesaktive liv vært tillitsvalgt. I dag er han 100% frikjøpt fra sitt ordinære arbeid, for å jobbe som tillitsvalgt med sammenslåingen av fylkeskommunene Hordaland og Sogn og Fjordane.

Nå forteller han om en regionreform som ikke lenger svarer til forventningene, manglende avklaringer om hvilke oppgaver som skal ligge til de nye fylkene og det han opplever som ansvarsfraskrivelse fra politikerne i Oslo.

– Stemningen er nok i ferd med å bli dårlig, både blant ansatte og folkevalgte. Det er en krevende situasjon vi nå står i, og jeg frykter det blir enda mer krevende utover høsten, sier Andersen.

Etter den innledende nabopraten i 2015 fremforhandlet de tre fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland i september 2016 en intensjonsavtale om å etablere et nytt vestlandsfylke fra 2020 under navnet Vestlandsregionen. Endelig skulle vestlendingene samle kreftene for å stå opp mot de man opplever som en for sterk Oslo og østlandsdominans på den nasjonale arena.

Ikke før var intensjonsavtalen lagt frem, før uenigheten ble synlig. En meningsmåling gjort av Sentio Research for NRK viste at over halvparten av de spurte i de tre fylkene ikke ønsket noen sammenslåing, men at fylkene skulle bestå som egne enheter. Størst var skepsisen i Rogaland, som også etterhvert trakk seg fra samarbeidet – og vil nå bestå som eget fylke. I Hordaland og Sogn og Fjordane fortsetter arbeidet med å etablere et nytt fylke, nå under navnet Vestland.

Parattillitsvalgt Tore Andersen sier at da prosessen startet og det ble jobbet for å etablere en ny region bestående av tre fylker, var dette en prosess som opplevdes som meningsfull.

– En ny sterk vestlandsregion med nærmere 650.000 innbyggere ville hatt krefter til å stå opp mot den sterke østlandsdominansen, det var et prosjekt vi hadde tiltro til og som vi jobbet godt med. Nå står vi igjen med et prosjekt som de fleste har et distansert forhold til, dette oppleves ikke som noe som betyr noe for den enkelte lenger, sier Andersen.

Han forteller at da prosessen startet, var det positivt stemning, konstruktive samtaler og en opplevelse av å være med på noe viktig og betydningsfullt.

– Selv har jeg gått fra å være positiv og forventningsfull, til å bli negativ og kritisk. Det er egentlig ganske trist, sier Andersen.

Han peker på at det fremdeles ikke er avklart hvilke oppgaver som skal ligge i de nye fylkeskommunene. I vinter ble det lagt frem en rapport fra regjeringens ekspertutvalg om desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene, denne er ikke ferdigbehandlet politisk. Derfor vet enda ingen hvilke nye oppgaver som tilføres de nye regionene.

– Samtidig ser vi jo at både Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland skal fortsette som før. Det er vel ingen av oss som tror at det kommer mange nye store oppgaver til de nye regionene. Regjeringen har snarere tvert i mot åpnet for at oppgaver som i dag ligger hos fylkeskommunen, som et prøveprosjekt kan overtas av kommunene, sier han og peker både på tannhelsetjenesten og videregående skoler som regjeringen har invitert de store kommunene til å overta, sier han.

Andersen er oppgitt over det han omtaler som dårlig politisk håndverk.

– Hele prosessen er nå blitt en flau suppe, jeg håper politikerne lærer av dette og sørger for at dette ikke gjentar seg. Prosessene kommer i feil rekkefølge, oppgavene kommer for sent og politikerne skylder på hverandre uten å ta ansvar, det hele fremstår som politisk skvalder, sier han.

Han rister oppgitt på hodet og sier at det tross alt er arbeidsplassene til folk, og tjenestene til befolkningen som nå er satt i spill.

– Dette behandler man nå så tilfeldig at det går nesten ikke an. Det er et stort arbeid som er igangsatt med over 60 ulike arbeidsgrupper, alt dette skal gjøres ved siden av det ordinære arbeidet. Det er ikke tvil om at den daglige driften lider, og at alt arbeidet med sammenslåingen går utover kvaliteten på de tjenestene vi skal tilby innbyggerne, sier Andersen.

 

Fakta om regionreformen:
* Arbeidet med reformen startet i juni 2014.

* Telemark og Vestfold går sammen i én region.

* Buskerud, Akershus og Østfold blir til ny Viken-region.

* Aust-Agder og Vest-Agder blir til ett Agder.

* Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag blir ett Trøndelag.

* Hedmark og Oppland blir til region Innlandet.

* Hordaland og Sogn og Fjordane blir til region Vestlandet.

* Nordland, Møre og Romsdal, Rogaland og Oslo fortsetter som i dag.

* Troms og Finnmark slås sammen.

* Sammenslåingen av Trøndelag ble vedtatt, med virkning fra 1. januar 2018. De øvrige endringene trer i kraft fra 1. januar 2020.