Større skrift: A A A

Det er ingen skam å snu

Hanne Bjurstrøms ønske om å få enda en kvikksølvssak avgjort i Trygderetten før hun vil endre Navs retningslinjer har fått Parats leder Hans-Erik Skjæggerud til å reagere. I et innlegg i Dagsavisen i dag beskriver han statsråden som vinglete, inkonsekvent og lite tillitsvekkende. 

Debattinnlegg i Dagsavisen 3. mai 2011
Av Hans-Erik Skjæggerud, leder i Parat

I desember i fjor mottok vi nyheten om at to tannhelsesekretærer hadde nådd frem med sine klager ovenfor Trygderetten. Endelig hadde de fått godkjent yrkessykdomserstatning som følge av kvikksølvforgiftning. Endelig hadde tannhelsesekretærenes kamp om å bli trodd lykkes. Endelig ble tannhelsesekretærene behandlet på samme måte som andre som blir skadet på jobben. 

Parat advarte den gang statsråd Bjurstrøm mot at Nav skulle anke kjennelsen. Gleden var derfor stor når statsråden i februar slo fast at sakene ikke ville bli anket. Hun ville snarest mulig gi Nav nærmere retningslinjer for behandlingen av de kvikksølvsakene som fortsatt ligger til behandling på yrkessykdomskontoret i Nav. Hun skulle bare få klarhet i hvilke konsekvenser de to kjennelsene i Trygderetten hadde for forståelsen av regelverket. Det slo derfor ned som en bombe når Hanne Bjurstrøm nylig snudde helt om og slo fast at det er ønskelig å føre enda en sak for Trygderetten. For å få en mer prinsipiell avklaring av hvordan regelverket er å forstå. At statsråden med dette fremstår som vinglete, inkonsekvent og lite tillitsvekkende skal jeg la ligge. Verre er det at hun ikke synes å ha kapasitet til å få sin administrasjon til å utarbeide nye retningslinjer basert på de to kjennelsene som allerede foreligger. Kjennelsene hun selv har sagt at ikke skal ankes. Hvorav en av disse kjennelsene i følge Bjurstrøm selv er av en slik karakter at den vil kunne medføre en betydelig endring av Navs praksis. Denne saken begynner dessverre å minne om en annen trist yrkesskadeerstatningssak, nemlig Nordsjødykkerne.

Det er lett å mistenke Staten for å ha andre motiver enn behovet for prinsipielle avklaringer i kvikksølvssakene. En utvidelse av listen over skader og sykdommer som kan godkjennes som yrkesskade gir økonomiske forpliktelser. Forpliktelser som kan være tunge å bære for en statskasse som renner over av penger, som ikke kan brukes. En utvidelse av yrkesskadebegrepet, slik at det i større grad også favner kvinner vil påføre Staten økte utgifter. Det er imidlertid utgifter Staten må ta for å sikre et likestilt lovverk på dette området. 

Statistikken over godkjente yrkesskader fordelt på kjønn er skremmende lesning og viser en unaturlig overrepresentasjon av menn i forhold til kvinner. Det kan vi ikke akseptere i dagens Norge. Nå kan jeg dessverre ikke gjøre annet enn å anmode statsråd Bjurstrøm om på nytt å snu, og utarbeide de nødvendige retningslinjene basert på de foreliggende kjennelsene fra Trygderetten. Så får det heller være at arbeidsministeren nok en gang vil fremstå vinglete og inkonsekvent. Men vår tillit til henne vil på nytt bygges opp.